Epilepsi er en relativt vanlig sykdom hos hund. Sykdommen kan forekomme hos alle hunderaser, men det kan se ut som den er mer utbredt hos enkelte raser, eller hos enkelte linjer innfor rasen. Hvilke raser dette gjelder har variert med årene, og er også forskjellig i forskjellige land.

Diagnosen epilepsi brukes på sykdommer som karakteriseres av tilbakevendende epileptiske

anfall som skyldes sykelige forhold i hjernen. Sykdommen kan forekomme i ulike styrkegrader fra milde anfall (rastløshet, snusing, piping, stirrende blikk og varierende grad av ustøhet) til de større anfall med tap av bevissthet, kramper, fråde om munnen, avgang av urin og avføring og stive lemmer.

Felles for alle slike anfall er at de kommer plutselig og er som regel relativt kortvarige. Anfallet er som regel over etter noen minutter og etterpå vil hunden ofte være usikker og trett og søke trøst hos eieren. Mange hunder vil gjerne spise og drikke uten måtehold etter et anfall, noe de ikke bør få lov til.

Anfallene kan være hyppige eller sjeldne, og de kan av og til utløses av psykiske påkjenninger som plutselig støy, at eieren reiser bort, stress, uro i huset osv. Hvis anfallene er hyppige, kan de som regel holdes bra i sjakk med medisiner.

Man skiller mellom to former for epilepsi, nemlig idiopatisk og ervervet epilepsi.

Idiopatisk epilepsi er en tilstand hvor man ikke kan finne årsaken til anfallene. Det antas at hunder med denne lidelsen har en genetisk bestemt lav krampeterskel.

Diagnosen ervervet epilepsi brukes når man kan forklare årsaken til anfallene, som oftest patologiske (sykelige) forandringer i hundens hjerne, eller stoffskifteproblemer som kan føre til anfall.

Dersom det er snakk om forandringer i hjernen kan disse være forbundet med ytre skade eller tidligere forandringer pga infeksjoner eller liknende. Hos eldre dyr er også svulster en mulig årsak.

Diagnose
Epilepsi kan ikke diagnostiseres ved hjelp av enkle laboratorietester. Som regel er hunden symptomfri når den er hos veterinær, og det er derfor viktig at eieren beskriver symptomene så detaljert som mulig. Ting som kan være av betydning for veterinæren å få vite, kan være:

  • Om hunden har hatt adgang til giftige stoffer
  • Hundens avstamning og evt sykdom hos søsken
  • Er hunden fullvaksinert
  • Tidligere sykehistorie, for eksempel operasjoner eller skader eller om hunden har brukt medisiner tidligere
  • Fôring og mosjoneringsrutiner
  • Tid og sted for første anfall
  • Så detaljert beskrivelse av selve anfallet som mulig
  • Hvor ofte hunden har anfall
  • Er det noen felles faktor som kan ha utløst anfallene
  • Hvordan oppfører hunden seg før og etter et anfall
  • Hvordan hunden oppfører seg mellom anfallene, om den har forandret personlighet i forhold til før anfallene begynte

Behandling
Epilepsi behandles som regel med krampestillende medikamenter. Det er ofte store forskjeller mellom hvert enkelt tilfelle av sykdommen, og behandlingen må derfor tilpasses hver enkelt hund. Dersom en hund har fått stilt diagnosen epilepsi vil den trenge behandling livet ut.

Hunder dør ikke av epilepsi, med mindre de er gamle og svake eller har svakt hjerte. Ofte er sykdommen en større belastning på eieren enn på hunden.

Livmorinfeksjon (hund)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Livmorinfeksjon eller pyometra er mest vanlig hos eldre og middelaldrene tisper og forekommer i 2 varianter, åpen og lukket. Sistnevnte er en kritisk tilstand som må behandles snarest.

Tispa kan også rammes av mukometra, slimfylt livmor, endometritt, betennelse i livmorveggen, og cystisk endometriehyperplasi, væskefylte blemmer i og fortykning av livmorveggen. Disse tilstandene kan opptre alene eller som forløper til livmorinfeksjon.
Åpen pyometra[rediger]

Symptomene kan variere. I mange tilfeller kan en se at puss kommer ut av kjønnsleppene på tispa. Det kan også være et tegn om tispa slikker seg hyppigere enn vanlig. Behandles med antibiotika og hormoner.

Lukket pyometra [ rediger ]

I alvorlige tilfeller er livmorhalsen lukket slik at pusset ikke kommer ut. Sløvhet, økt tørst og urinering er vanlige symptomer. Inkontinens og endret adferd kan forekomme. Kanskje også svak feber, 39,5 °C eller noe høyere. Normaltemperaturen for hunder er mellom 38 og 39 grader. I slike tilfeller haster det med å komme til veterinær. Fjerning av livmor og eggstokker er trolig beste (sikreste) løsning på problemet.