Min elskede Tania er ikke mer.
07/10-02- 2/9- 11

Min dyrebare Tania døde fra meg 2 september-11

Du ville blitt 9 år om en måned Tania,jeg skulle så inderlig gjerne gitt deg en god alderdom, men slik skulle det ikke gå. Det gjør så usigelig vondt at du ikke er her lenger.Aldri mer får jeg søke trøst i den silkemyke pelsen din, aldri mer få se inn i de vakre, kloke øynene dine, aldri mer kommer du meg i møte, logrende og glad. Jeg er dypt takknemlig for alt du lærte meg Tania, for din hengivenhet og trofasthet, for din uendelige tålmodighet og ditt glade vesen. Minnene er mange og gode, finner trøst i dem.Du var for meg ''drømmehunden'', ett høyt elsket familiemedlem, som for Kiwi ble verdens beste erstatningsmamma. Dere to var alltid bestevenner,du oppdro Kiwi på beste måte. Jeg savner deg så veldig Tania, tårene har blitt mange.Du har for alltid en plass i hjertet mitt, der vil du alltid leve. Hvil i fred min kjære, jeg elsker deg.

 Jeg stryker over din gylne pels,
men halen din slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå-
aldri mer løpe, hoppe, gå.
Alt er slutt...., det er over nå.
Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før-
aldri mer "oss to".
Som isende kulde inni meg
kjenner jeg noe dør med deg.
Jeg må reise meg, sier de,-jeg går mot en dør.
Der ute går livet videre som før.
Jeg snur meg - du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme, selvom du ville.
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.

Hvem var det som sa "BARE EN HUND".....

Hvil i fred jenta mi.

Den 1 februar 2018 forlot Kiwi denne verden.Jeg savner deg så fryktelig,jenta mi. Tårene er blitt mange, og savn og sorg kjennes lammende. Jeg er så takknemlig for å ha fått ha deg i livet mitt, for å ha fått lov til å ta vare på deg, jeg er så inderlig glad i deg.

REGNBUEBROEN

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden..

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten. Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere.

Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen.