Nova Scotia Duck Tolling Retriever

Historien forteller om at det satt en gang en andejeger godt skjult ved en strand i Maryland.Tålmodig ventet han på at endene som svømte ute på vannet ,skulle komme nærmere. Plutselig merket han at endene løftet hodet og svømte mot land.Deres nysgjerrighet var vekket av en rev
 som lekte i strandkanten.reven viste seg i en kort periode for så å forsvinne, derretter spratt den frem igjen-og slik holdt den på. Endene svømte langsomt nærmere full av undring over revens oppførsel. Nysgjerrigheten kostet dem livet, og ga to rever en andestek å fylle maven med.For indianerne var det ikke noe nytt at rever kunne lokke til seg ender og gjess på denne måten.MicMac indianerne i Nova Scotia hadde lenge observert denne litt fiffige måten å jakte på. Antageligvis var det flere som syns jaktmetoden var interessant,og ideen om å utvikle en rase som kunne oppføre seg som revene på stranden,var oppstått. Tolleren er den eneste av retrieverrasene som systematisk og bevisst er utviklet i Canada.Det er da flere teorier om hvordan den ble utviklet som rase, og den vanligste og mest troverdige teorien er at en Mr,Allen i 1860 krysset en leverfarget Flat coated retriever tispe med en labradorlignende hannhund. Tispene fra dette kullet ble så krysset med en brun cocker spaniel. Senere ble det avlet inn irsk setter, og forskjellige gårds-og gjeterhunder,hvis opprinnelse antagelig gikk tilbake til røde decoy hunder. Decoy betyr lokke eller forlokke og kan nok passe godt som beskrivelse på tollerens arbeidsmåte. En annen type hund som også regnes blant tollerens stamfedre er en liten mungolignende hund.Mungo er ett lite langstrakt rovdyr, intens og ivrig i sin jakt på rotter og slanger, hos oss kan den best sammenlignes  med dyr tilhørende mårfamilien.Denne type hunder er også kjent som ''pipers''-hvis oppgave var å lure ender og annen fugl inn i nett som jegerne hadde satt opp. Både decoy hunder og ''pipers''var mye brukt som jakthunder i England på1600 tallet.Byen Yarmouth regnes for tollerens opprinnelsessted. Tidligere var dette en viktig havneby,og det er langt fra utenkelig at noen av disse engelske jakthundene fulgte med skipene over og var med på å danne grunnlaget for den rasen vi i dag kjenner som, Nova Scotia Duck Tolling retriever. Sannsynligvis ligger det også breton, golden og chesapeake retriever bak rasen. En kjent oppdretter i Canada mener også at det er litt terrierblod innblandet.Tollerens iherdighet når den søker etter apporten,eller sporer en såret and er opphavet til den teorien.Uansett hvordan rasen ble utviklet er resultatet blitt en reveaktig hund med de ønskede jaktegenskaper. den ble kjent som''little river duck dog'' . Senter for rasens utvikling er distriktet Yarmouth County i Nova Scotia.Etter flere generasjoner med oppdrett uten innblanding av andre raser ble den anerkjent av den Canadiske Kennel Klubb i 1945. Da ble 15 individer registrert. F.C.I. anerkjente den som rase først i 1982.Til Danmark kom rasen allerede i begynnelsen av 1980 tallet.Sverige fikk sin første i 1984 og i 1986 satte den første toller sine labber på norsk jord. Utviklingen av rasen kan til tider synes å gå for fort, med de ulemper det medfører.I Norge er det økende interesse for videreutvikling av rasen. Siden tolleren er en forholdsvis ny rase hos oss er den relativt varierende hva type og eksteriør angår. Vi har i dag hovedsaklig 3 typer:en stor og kraftig, litt tung og ofte kortbent variant med masse pels. Så finnes det en noe mindre, spinkleretype med feminint hode og ofte svært lys farge.Denne typen er heller ikke så pelsrik. Den siste er en kombinasjon mellom de to andre,- altså en hund som er middels stor, tett og kompakt,men likevel velbygget, smidig og kraftig, den er svært bevegelig med middels lang, tett myk pels. Tolleren er en meget intelligent, leken og lærevillig hund, den er som de øvrige retrievere en utmerket svømmer. Apporteringslysten er stor og den skal ha en myk munn.En voksen toller har ett rolig og behagelig vesen,størrelsen tilsier at den ikke tar mye plass og på mange måter er den en ideell familiehund. Som valp og unghund er den som de fleste raser, yr og vill, under oppveksten trenger den en fast hånd og en sterk leder.Man må ikke la seg lure av det yndige ytre. Tolleren er myk og medgjørlig, men har en sterk vilje. Aktivitetsnivået er høyt, den trenger mye aktivisering og mosjon. En toller er meget lojal og trofast overfor sin familie. Den passer gjerne hus og hjem og vil varsle enhver inntrenger. Lykkeligst er den når den kan være sammen med sin leder.Rasen har stor personlighet, det er en vakker hund med godt gemytt som både kan og vil jobbe. Tolleren er en dyktig allround hund. I og med at det er en relativt ny rase hos oss, har den ikke fått vist sine bruksegenskaper i full bredde.

Rasestandarden

Opprinnelsesland: Canada.

Helhetsinntrykk: Middels stor,kraftfull. kompakt,harmonisk
og muskuløs. Middels til kraftig benstamme. Meget bevegelig,våken og besluttsom.Kan ha ett lett bedrøvet uttrykk inntil de begynner å arbeide,da skiftes det til intens konsentrasjon og iver.Under arbeid har den en hurtig og rusende arbeidsform med den kraftig behengte halen i konstant bevegelse.

Temperament:Intelligent,lettlært,meget utholdende.Sterk og dyktid svømmer med en naturlig og intens lyst til å apportere på land og fra vann, alltid på sprang for det minste tegn på at noe skal apporteres.Den sterke apport og lekelyst er egenskaper som er vesentlige for ''toller''-evnen.(Tolling= lokke/lure)
                                 

Hode:renskåret, lett kileformet.
Skalle:Bred,lett rundet,ikke fremtredende nakkeknøl.Hodet avpasset etter kroppens størrelse.Hannhunder gjennomsnittlig 14 cm mellom ørene,avtagende til 3,8 cm over neseryggen.Hodets lengde ca 23 cm fra snutespiss til nakkeknøl.
Stopp: Moderat. Nesebrusk:Avsmalnende fra neserygg til snutespiss.Godt åpne nesebor.Fargen tilsvarende pelsens eller sort. Snuteparti:Avsmalnende i en rett linje fra stopp til nesebrusk.Kraftig, men ikke fremtredende underkjeve.Snutepartiet danner en nesten rett linje fra munnviken til kjevebenets forkant. Dybden ved stoppen større enn ved nesen.Kort fin pels på snuten. Lepper: Temmelig stramme,i profil danner de en myk kurve uten å virke tunge og hengende. Kjeve/ tenner:Kjevene sterke nok til å bære en stor fugl.Bløt munn er vesentlig. Komplett tannsett. Tett saksebitt. Kinn: Flate. Øyne: Plassert godt fra hverandre. Mandelformede,middels store. Ravfargede til brune. Uttrykket vennlig,våkent og intelligent.Øyelokksranden samme farge som leppene. Ører: Trekantede,middels store. Ansatt høyt og langt tilbake på skallen,basis lett reist.Godt beheng bak på ørene,kort pels på den avrundede ørespiss.

Hals: Meget muskuløs,godt ansatt.Middels lang, uten løs halshud.

Forlemmer.
Helhetsintrykk:Gog benstamme.Rette som to paralelle søyler. Skulder:Muskuløs.Godt tilbakelagt,tilliggende,med markert manke som går over i en kort rygg.Skulderbladet og overarmen omtrent like lange. Albue: Godt tilliggende, verken inn-eller utoverdreid,beveges jevnt og sikkert. Underarm:Rett. Mellomhånd:Sterk,lett skråstilt.Sporer kan fjernes. Poter: Middels store, velutviklet svømmehud.Kompakte og runde,godt hvelvede,tykke tredeputer. 

Kropp.
Overlinje: Rett.
Rygg: Kort og rett.
Lend: Kraftig og muskuløs.
Bryst:Dypt,rekker til albuene.Godt hvelvede ribben, verken tønneformede eller flate.
Underlinje/buk: Moderat opptrukket.

Hale.
Følger kryssets naturlige lett fallende linje.Bred ved basen,med rikelig og kraftig fane. Spissen rekker minst til hasen. Kan bæres under rygglinjens forlengelse,untatt når hunden er i affekt,da løftes den i en høy bue over ryggen, uten å berøre kroppen.

Baklemmer
Helhetsinntrykk: Muskuløse,brede med ett firskårent utseende. For og bakbensvinkler i balanse. Over og underlår omtrent samme lengde.
Lår: Meget muskuløse.
Knær: Velvinklede.
Haser: Lave,verken inn-eller utoverdreide.Sporer skal fjernes.
Poter: Som forpotene.
Bevegelser: Kraftige,fjærende og flytende, god steglengde i front og godt driv bak.Verken inn- eller utoverdreide poter, bena føres i en rett linje.Snorer når farten øker,overlinjen forblir rett.

Pels.
Hårlag: Vannavstøtende dobbel pels, middels lang og myk. Bløt,tett underull. Lett bølget på ryggen,ellers rett. Noen vinterpelser kan danne lange løse krøller på halsen. Mykt beheng på strupen,bak ørene og bak på lårene. Forbena moderate frynser.

Farge.
Forskjellige nyanser av rød eller orange,behenget og halens underside lysere. Normalt hvite tegninger på minst en avfølgende steder: halespiss,poter (ikke lenger enn til over mellomhånden),bryst og bliss. En god hund må ikke straffes for mangel på hvitt.Pigmentet på nesebrusk, lepper og øyelokkrender, kjøttfarget tilsvarende pelsen eller sort.

Størrelse og vekt.
Mankehøyde: Hannhunder : Ideal 48-51 cm +/-2,5cm
Tisper:Ideal 45-48 cm +/- 2,5 cm

Vekt,hannhund: 20-23  kg
Vekt , tisper: 17-20 kg

Vekten i forhold til høyde og benstamme.

Feil.
Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
-konkav/konveks neserygg
-for markert  stopp
-lys rosa nesebrusk
-nesebrusk, øyelokkrender,øyne,ikke av foreskrevet farge.
-store runde øyne.
-overbitt.
-sadelrygget,karpelend,slapp lend.
-halen båret lavere enn rygglinjen,når hunden er i arbeid.Halen for kort, med knekk eller buet over ryggen så den berører kroppen.
-svak mellomhånd.
-sprikende poter,tynne tredeputer
-åpen pels(ikke tilliggende,løs)
-manglende substans hos voksen hund
-Størrelse over/under 2,5 cm av idealstørrelsen.

Diskvalifiserende feil.
Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
-sommerfuglnese
-overbitt større enn 3 med mer
-underbitt,skjevt bitt
-manglende svømmehud
-hvitt på skuldrene,rundt ørene,på halsens overside,over rygg og sider
-sølvgrå,grå eller sorte felt i pelsen
annen farge enn rød/orange nyanser
skyhet hos voksne hunder

OBS:Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard
Norsk Kennel Klub, 18 mai 2000
                        

Tollersyken.

Tolleren rammes noen ganger av ett sykdomskompleks som kalles for ''tollersyken''. Ett annet navn på disse sykdommene er autoimmune sykdommer.Det man vet i dag er at ca 3 % av tollerne på verdensbasis rammes av tollersyken.Det er immunforsvaret hos disse individene som reagerer på en unormal måte.Normalt skal immunforsvaret beskytte kroppen mot angrep fra fremmede organismer som f. eks. virus og bakterier.Når ett individ rammes av en autoimmun sykdom reagerer immunforsvaret med å starte nedbrytning av kroppens eget forsvar. De tre vanligste formene for autoimmune sykdommer hos tolleren er, meningitt,lymfeødem og SLE.Felles for de er at det kan være vanskelig å stille en sikker diagnose når hunden blir syk.Syke individer behandles med smertestillende/betennelsesdempende legemiddel eller kortison som trappes ned over tid. Effekten av behandlingen varierer. Som regel er det unge individer som rammes.
MENINGITT-HJERNEHINNEBETENNELSE
Symptomer:De mest vanlige symptomer er akutt nakkestivhet
høy feber og smerter ved bevegelse av hode/hals.Hunden er motvillig til å bevege seg og piper/gneller ofte spontant.
Tolleren rammes vanligvis i perioden mellom 4 mnd og 2 år.
Hos mange hunder kommer sykdommen tilbake etter lange symptomfrie perioder.

LYMFEØDEM:
Lymeødem innebærer at lymfekar og lymfeknuter ikke utvikler seg fullstendig,noe som fører til ufullstendig lymfesirkulasjon.Årsaken til lymfeødem hos hund er en medfødt forandring av lymfekar /lymfeknuter. Denne forandringen kan være generell eller lokalisert til ett eller flere ben.Symptomer:Ved den generelle formen fødes valpene døde eller de dør kort tid etter fødsel. Ødemet forårsaker kraftig opphovning i bakben,og i blant kan ødemet også merkes i ørene.Forbena kan også ha hevelse, men bakbena er alltid innvolvert. Hunden viser sjelden almenne sykdomssymptomer,og ødemet i seg selv forårsaker ikke halthet.
SYSTEMISK LUPUS ERYTEMATOSUS-( SLE ).
Ved denne danner kroppens immunforsvar antistoffer mot cellekjernens nukleinsyrer. DNA eller RNA.Det fører til at celler i flere organ kan bli angrepet av kroppens egen forsvarsmekanisme.I andre tilfeller kan antistoffene angripe en bestemt type celler som f.eks. røde eller hvite blodceller.
Symptomene kan være mange og forskjellige men fellesnevner er stivhet i muskler og ledd(forsvinner når hunden har vært i bevegelse en stund),forbigående halthet,muskel og leddbetennelser.Det forekommer også nyreskader, hudforandringer,feber og trøtthet,anemi og forandring i de hvite blodcellene.
Arvelighet: med stor sannsynlighet er det en viss arvelighet,slik det er i alle tilfeller av autoimmune sykdommer.
PROGRESSIV RETINAL ATROFI- PRA.
PRA er en arvelig øye sykdom.Progressiv betyr fremadskridende, retina er det latinske navnet for netthinna og atrofi vil si at celler i vevet brytes ned.I bakerste del av øyet finner vi netthinna.Den er oppbygd av to typer synsceller, tapper og staver.Stavene er mest lysømfintlig og er viktigst for mørkesynet.I begynnelsen av sykdomsutvikling er det disse stavene som ødelegges,og hunden vil se dårligere ved svakt lys.De første symptomene er ofte at hunden vegrer seg for å gå ut om kvelden.I mange tilfeller vil den også kunne reagere på ting den ikke har brydd seg om tidligere.Hunden vil etterhvert se ting som kommer forfra, men ikke fra siden,også kalt tunnelsyn.Grunnen til dette er at konsentrsjonen av staver er størst i utkanten av netthinna.Etterhvert vil også tappene brytes ned og ødelegges.PRA vil gradvis føre til netthinnedød,noe som i neste omgang fører til at hunden blir blind. PRA har ett recessivt nedarvingsmønster. det vil si at begge foreldrene må være bærer av lidelsen for at ett individ skal utvikle sykdommen.Det betyr at en hund kan være bærer av genet for PRA uten selv å bli syk.I den senere tid har man påvist genet for den type PRA som rammer tolleren,og en slik DNA-test er tilgjengelig hos www.optigen.com
Testede hunder deles i tre kategorier. De som er genetisk fri for PRA klassifiseres som normal/clear (A) mens carrier(B) er friske bærere.Disse vil ikke utvikle lidelsen selv men bærer genet for PRA videre. Affected (C) er hunder som i tillegg til å bære genet videre også vil bli rammet av lidelsen selv.
HOFTELEDDSDYSPLASI- HD
I likhet med de andre retrieverne er tolleren noe utsatt for HD.Denne sykdommen er karakterisert ved at hundens hofteledd ikke ligger riktig plassert i hofteskålen, at det er forkalninger i leddet, at hofteskålen er for grunn,etc.Ikke sjelden skyldes HD en kombinasjon av disse faktorene.HD er arvelig betinget og det er derfor viktig at hundene røntges ved 1-1.5 års alder,for å unngå at hunder med HD og/eller som gir mye HD til sine avkom brukes i avl.

CEA= collie eye anomaly.

CEA er en medfødt arvelig sykdom som nedarves recessivt.Den skyldes en feil i dannelsen av strukturene i de bakre delene av øyet.Graden av øyeforandringene kan variere fra små defekter som ikke medfører synsproblemer, til alvorligere komplikasjoner som kan føre til nedsatt syn og blindhet.
Forandringene ved CEA kan deles inn i 4 grupper:

1.CRD = Chorioretinal dysplasi
2. Colobom                             
3. Retinalløsning                     
4. Intraokulær blødning          

CRD

CRD gir forandringer på begge øyne hos de hunder som rammes av sykdommen.Øyets bakgrunn undersøkes med oftalmoskop for diagnostisering. Forandringene kan sees som ett større eller mindre område med mangel på pigment i pigmentepitelet og med unormale blodkar i chorioidea til side for synspapillen.Forandringene er tilstedet fra fødselen av og øker ikke med alderen.Hos helt unge valper maskeres forandringene av pigment når retina forandrer farge,ved 3mnd alder,slik at det ikke lenger er mulig å se defektene.
CRD har liten eller ingen betydning for hunden og vil ikke føre til senere komplikasjoner.Hunder med små forekomster av CRD kan brukes i avl men de må kun pares med sykdomsfrie dyr.


Colobom

Colobom er en defekt i synspapillen, i området der synsnerven går ut fra øyet, eller i området like ved synspapillen. Defekten kan være tilstede i ett eller begge øyne.I en større eller mindre del av papillen oppstår det en fordypning med unormale strukturer i synsnerven.Små colobomer gir ikke nevneverdige synsproblemer for hunden,men større defekter kan føre til nedsatt syn og blindhet.Store defekter kan dessuten føre til forskyvning av retina eller retinalløsning.Normalt er det en fordypning i midten av synspapillen og iblant kan det være vanskelig og skille disse fordypningene fra colobomer. Det anbefales ikke avl på hunder med sykdommen.

Retinalløsning.

Retinalløsning ( netthinneløsning ) kan oppstå som følge av CEA.Den kan være medfødt eller skje spontant i løpet av hundens 2 første leveår.Retina kan løsne delvis,slik at ett område velver seg fram,eller det kan skje en total løsning som fører til blindhet på det affiserte øyet. Det anbefales ikke avl på hunder med sykdommen.

Intraokulær blødning.

Intraokulær blødning er blødning i det indre øyet.Sykdommen kan sees som en komplikasjon til CEA.Graden varierer fra små blødninger i små kar som ligger i tilslutning til retina,( som bare kan oppdages ved oftalmoskopi),til store blødninger hvor hele øyet fylles med blod.Blodmengden kan variere fra dag til dag, men den forsvinner vanligvis aldri helt igjen.Blødningen fører ikke til trykkstigning i øyet eller smerter for hunden. Det anbefales ikke avl på hunder med denne sykdommen.